Aftenposten har i samarbeid med E24.no i dag kjørt en artikkel om Staten burde begynne å bruke nettsamfunnet Facebook. Artikkelen tar utgangspunkt i en rapport som blant annet medieforsker Tanja Storsul fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo utarbeider i disse dager. Storsul sier i artikkelen at Staten må vise ansikt på Facebook.
Colt Kommunikasjon er selvutnevnte eksperter på Facebook, og vi reagerer selvfølgelig positivt på at slike diskusjoner kommer opp i nyhetsbildet. Det er også positivt om politikerne og det offentlige nå også får en forskningsrapport. Colt jobber mye opp mot sosiale medier, og er selvfølgelig ikke i tvil om hva Staten bør gjøre når det kommer til denne kanalen. Svaret er kort og greit; Ta denne arenaen på alvor.
Er Facebook viktig?
Vinklingen mot Facebook er jo bare en tabloid måte å selge inn artikkelen på. Vi som driver med PR og kommunikasjon i sosiale medier, vet at mulighetene er så vanvittig mye større enn bare fokuset på Facebook. Per i dag er det over en million nordmenn i nettsamfunnet, og det er derfor heller ingen tvil om at dette er en kanal å ta på alvor. Forskning viser at hvert medlem bruker gjennomsnittlig 20 minutter hver dag på Facebook, og jeg tror at det tallet garantert er større hvis man ser på sosiale medier generelt og ungdom spesielt.
GCI Communique var tidlig ute med å kommentere artikkelen i sin blogg idag, og vi er enige i mange av poengene de kommer med. På mange måter er spørsmålet om Staten skal inn på Facebook irrelevant. MEN å ta utgangspunktet i Facebook, er en god inngangsport for å åpne øynene til hvor stor denne arenaen faktisk er. Om Facebook er en døgnflue eller ikke betyr egentlig lite, fordi akkurat nå er dette en så stor kanal i Norge at den kan være med å bevise hvor viktig arena sosiale medier er generelt.
Når man også vet at nettsamfunnet Biip.no har halvparten av alle 15-21 åringer som medlemmer i Norge, sier det noe om hvordan ungdommen bruker disse mediene.
Informasjonsstrategien må tilpasses sosiale medier
Vi vet alle at Staten årlig bruker millioner av kroner på holdning- og handlingskampanjer. Hvorfor er det da slik at så mange av ressursene går til TV og print. Valg av kanal kommer selvfølgelig an på hvilken målgruppe man ønsker å nå, men man må samtidig være forsiktig med å sove i timen og satse på gamle metoder. Trendene viser at ungdom spesielt bruker mindre tid på TV og print, og mer tid enn noen gang på nett. Burde ikke dette tas til vurdering i en informasjonsstrategi?
Et annet poeng i denne sammenhengen er at den tradisjonelle måten å kommunisere på, ikke nødvendigvis fungerer like godt i sosiale medier. Man må med andre ord også fornye seg med tanke på hvordan man skal kommunisere med brukeren. Og da bruker jeg ordet kommunisere veldig bevisst. Skal det være noe vits i å være aktive i sosiale medier, må man legge til rette for interaksjon, dialog og engasjement. Hovedmotivasjonsfaktorene til brukerne av sosiale medier er å styrke/bygge sin egen identitet, samt underholdes. Læring kan være underholdning, hvis det gjøres på riktig måte.
Et annet poeng er at man også kan bruke sosiale medier som en arena for å oppdage generelle trender. Gjennom måleverktøy som Attentio, kan man blant annet måle buzz i blogosfæren, noe Colt var med på i forbindelse med kommunevalget2007. Gjennom å delta aktivt kan man også plukke opp signaler, få tilbakemeldinger, overvåke hva som sies om en, eller oppdage at ingen sier noe om en. Statistikk fra en svensk undersøkelse av bloggere, viser at 1 av 3 har latt være å kjøpe et produkt på bakgrunn av en negativ omtale i blogger. Er man ikke tilstede i sosiale medier, vil man heller ikke kunne vite hva folk skriver om en, og kanskje enda viktigere - Man har ikke muligheten til å få gjort noe med det.
Lytte til buzz og snakke med grasrota
I dag tar alle statsråder, politikere og næringslivsledere medietrening for å lære å svare journalister slik at de riktige budskapene kommer ut, mens man samtidig unngår å skape uønskede vinklinger. Men hva skjer når mannen i gata, den vanlige Ola/Kari Blogger Nordmann, tar saken i egne hender. Hvordan skal man håndtere det når grasrota bruser som verst? Det hjelper ikke å stikke hodet i sanda, spesielt ikke hvis man allerede står med skylapper. Les for eksempel om den svenske bloggeren som var med på å felle en statsråd.
Vi har som dere kanskje skjønner mye på hjertet i forbindelse med denne diskusjonen, men vi får begrense oss til dette i denne omgang. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarer i forhold til andre aspekter ved denne diskusjonen. 
2 Kommentarer | 
youtube | Tagget: 2007, awards, video, youtube | 
Permalink
Posted by oejohnsen
