Opphavsrett og kreativitet i sosiale medier

Denne videoen er hentet fra fantastiske TED.com. Det er grunnleggeren av Creative Commons, Lawrence Lessig, som snakker om hvordan opphavsrett kveler kreativitet og delingskulturen i sosiale brukerstyrte medier.

Sjekk også ut Dagbladets artikkel om Mashup-kulturen og opphavsrett.

Colt har tidligere skrevet om opphavsrett på nettet og sosiale medier i musikkverden. Jeg mener sterkt og inderlig at noe må gjøres i forhold til det regelverket vi har i dag. Reglene blir ikke fulgt, og det er vilkårlig og få som blir “tatt”.

Hvordan kan opphavsretten tilpasse seg dagens polymediale samfunn, som baserer seg på brukerstyrt innhold bestående av tekst, bilder, lyd og video? Det er latterlig å operere med et foreldet regelverk, som folkemassene verken vet om eller bryr seg om i noen særlig grad. Følg med i tiden!

Se bare hvordan kreativitet og frihet kan tilføre til nye og spennende bidrag til kulturlivet:

Eksempel 1: Peter Bull fra Ålesund. Kanskje en av verdens beste og Norges mest talentfulle Mashup-artist. Videoene hans er blitt sett tilsammen flere millioner ganger på YouTube. Se YouTube-kanalen hans: cappapie, last ned sangene hans, bli hans fan på Facebook eller sjekk ut MySpace-siden Norwegian Recycling hans.

Eksempel 2: Fotofikling på NRK.no. Den ukentlige konkurransen engasjerer hundrevis av kreative Photoshoppere til å lage et nytt bildeuttrykk med utgangspunkt i et foto. Ta en titt. Her finnes det veldig mye bra, og mye morsomt.

Kjendiser som blogger

VG nett skriver i dag en interessant artikkel om kjendiser som blogger. Hvor går privatlivets grenser for kjendisbloggere, spør VGs journalister. Colt har tidligere skrevet om bloggen girlfriend.no, hvor flere profilerte kjendiser legger ut bilder, videosnutter og blogger om sitt liv. Noen velger å være veldig personlige, mens andre fokuserer mer på sin profesjonelle karriere.

Setter egne blogg-grenser

Klare eksempler på to ulike fremgangsmåter for kjendisblogging er representert ved Tshawe Baqwa og Jorunn Stiansen. Tshawe blogget fra sykehussengen, da han ble innlagt pga en hissig mageinfluensa. På den måten slipper Tshawe sine lesere innenfor sitt privatliv, på grensen inn til intimsfæren. Han innrømmer selv at han bruker bloggen som et verktøy til å dyrke sitt eget ego, samtidig som han ønsker å pirre sine leseres “kikker-mentalitet”.

Jorunn på sin side, ønsker ikke å dele altfor mye av sitt privatliv med omverden. Hun drar frem bloggen som et effektivt og nyttig verktøy til å avkrefte rykter rundt sin artistkarriere, og samtidig markedsføre seg selv.

Mediene følger med på bloggene

Da Aleksander With og Vivian Sørmeland slo opp tidligere i år, tok det bare timer før nettavisene plukket opp nyheten. Om dette var fra tips fra leserne, eller på eget initiativ vites ikke, men antakeligvis var det en kombinasjon.

Er slike private nyheter sømmelig å blogge om? Colt mener at det må være opp til hver enkelt blogger. Det viktige er å sette egne grenser for hva man vil dele med andre. Alle som blogger, bør blogge bevisst, uavhengig om du er kjendis eller ikke.

Da Aleksander og Vivian presenterte nyheten om bruddet, kom de sladderpressen i forkjøpet. De sa det de ville si, og henviste til bloggen ved andre henvendelser. Dette var etter min mening en god taktikk, for å fjerne alle spekulasjoner.

Blogger er et verdifullt verktøy. Bloggere bør sette sine egne grenser, og ha en bevisst filosofi rundt bloggingen sin, og være tro mot den. Blogging kan brukes som en markedsføringskanal, og kan samtidig være med å bygge opp bloggerens identitet og omdømme. Det er relasjonene med ens lesere som er viktigst når man blogger. Det betyr at man bør lytte til sine lesere, svare på kommentarer, kommentere på og linke til andres blogger og skrive interessant. Generelt sett er de kjendisene som blogger altfor dårlige til dette.

Jeg håper vi vil se enda flere norske bloggere i fremtiden. Kanskje spesielt ønsker jeg at flere bedriftsledere og politikere bør blogge.

Interessert i kjendisblogger? Her er noen flere: Maria Mena, Venke Knutson, Tone Damli Aaberge, Elisabeth Andreassen, Helene Rask, Linni Meister, Lene Alexandra Øien, Elisabeth Carew, Triana Iglesias, Gaute Ormåsen, Karpe Diem, Erik og Kriss og for spesielt interesserte; følg med på P.Diddys YouTube-kanal BadBoyRecords.

Vet dere om andre kjendisbloggere? Legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet

Obama vinner de unge i sosiale medier

Liana Evans har skrevet et veldig interessant blogginnlegg om hvorfor Barack Obama vinner stadig større oppslutning blant yngre velgere i det amerikanske presidentvalget 2008. Sosiale medier er selvfølgelig nøkkelordet for dette innlegget, og forståelsen av hvordan man skal kommunisere på denne arenaen.

Evans viser til valgkampsundersøkelser som er gjort, som viser at Obama uten tvil klarer å engasjere den unge velgermassen. Mens valgforskerne er usikre om hvorfor, så er Evans skråsikker på at det er en klar sammenheng med valgkampene som er ført i sosiale medier.

Hun tror samtidig (og dette er et spennende poeng) at disse stemmene mest sannsynlig ikke automatisk overføres til Hillary Clinton, dersom hun skulle bli demokratenes presidentkandidat. TV, radio, annonser og lokale nyhetsmedier, kan ikke engang sammenliknes når det gjelder effekten sosiale medier har på unge velgere, skriver hun.

Evans mener det er en klar forskjell på hvordan de to kandidatenes kampanjeapparat bruker sosiale medier:

Hillary Clintons kampanje i sosiale medier

Oversikten under viser hvilke sosiale medier Clinton bruker i sin valgkamp:

Dette viser klart at Clinton bruker de største og mest kjente sosiale mediene. Evans skriver også at selv om kampanjeapparatet har klart å bygge store nettverk innefor hver av disse kanalene, så har Obama nesten to-tre ganger mer enn den gamle førstedamen.

Grunnene til dette, skriver Evans, er at måten man kommuniserer på, bærer preg av gammeldags markedsføringstankegang. Clinton prøver å kontrollere budskapene, og snakker til brukerne i de sosiale nettverkene. Kampanjen har altså ikke klart å kommunisere med massene, men bruker sosiale medier for å plassere de samme blogginnleggene og pressemeldingene som man finner alle andre steder.

Clinton blir dermed ikke oppfattet som “ekte”. All kommunikasjon er styrt og selger samme glansbilde som i de tradisjonelle mediekanalene. Hun blir oppfattet som for korrekt. Dette fungerer dårlig i sosiale medier.

Barrack Obamas kampanje i sosiale medier

Obamas kampanjeapparat har i motsetning til Clinton, kjørt et annet løp i sosiale medier. Der Clinton har benyttet de større sosiale nettverkene, engasjerer Obamas apparat seg også i de mindre og mer nisjepregede nettsamfunnene. Slike nisje-nettsamfunn har flere engasjerte og dedikerte medlemmer, enn sine mer kommersielle konkurrenter, skriver Evans.

Den store forskjellen mellom Clinton og Obama er imidlertid at kampanjeapparatet til Obama faktisk fører en dialog med sine støttespillere og nettverk i de sosiale mediene.

Det blir skrevet nye, ferske blogginnlegg i hver profil - i motsetning til Clinton som dumper de samme overalt.

Spesielt på YouTube kan man se hvordan de to presidentkandidatene skiller seg fra hverandre. Mens Clinton har offisielle, kontrollerte videoer, slipper Obama også til “amatørvideoer” av han på sin kanal. Kampanjeapparatet legger ut videoer fra kampanjereisene, “behind-the-scenes” og fanger de ekte og naturlige øyeblikkene.

Dette er med på å forme Obamas identitet, ved å tilby brukerne eksklusivt materiale av mannen som kan bli USAs president de neste fire årene. De føler at de lærer han å kjenne, og han føles ekte, åpen og menneskelig. Dette setter unge velgere pris på, spesielt når man opererer i de sosiale mediekanalene.

Dette er noe norske politikere bør lære av i tiden frem mot neste valg i 2009. Obamas kampanjeapparat forstår mekanismene i sosiale medier, og hvordan man skal kommunisere for å skaffe oppslutning og engasjement blant unge velgere. Kommunikasjonen og markedsføringen må løfte blikket fra printannonsen og TV-reklamens fastgrodde spor, og lære denne nye mediekanalen å kjenne.

Det kan man kun gjøre, om man selv er en del av den… Håper noen fant blogginnlegget til Evans like interessant som meg. Kanskje er det noen synspunkter på temaet også?

Politikerne må på nett

Diskusjonen har flyttet seg fra massemedia til mikromedia, skriver dagbladet.no i dag.

Artikkelen omhandler at politikere bør gå bort fra full satsing på massemedia og heller konsentrere seg mer om å være til stede på nett. Ved å bruke målingsverktøy kan politikere f.eks. måle sin egen popularitet og finne ut hvilke temaer som er aktuelle. Dette gjøres ved å hente info fra blogging og nettsamfunn. Colt har tilgang på målingsverktøyet Attentio som brukes til å måle buzz på nett.

Over fire millioner nordmenn er på nett, derfor er viktigheten av å være tilstede enorm.

- Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet. GCI Communique og Colt Kommunikasjon er de eneste byråene i Norge som har spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier.

Dette var en veldig spennende artikkel med tanke på hva dette betyr for fremtiden i forbindelse med PR og sosiale medier i Norge. Næringslivet flørter med tanken og mange større aktører har satt av store ressurser for satsing i sosiale medier. I politikken begynner man å forstå at kommunikasjon i denne kanalen bare blir viktigere. Artikkelen i dagens utgave av Dagbladet viser at debatten er igang og er levende.

Personlig tror jeg på ketchup-effekten. Når de første store kommersielle aktørene virkelig tar et standpunkt og markerer seg i sosiale medier, vil resten komme etter. Når dette skjer, vil tiden vise, men plutselig er dagen her…

Chickipedia - God save the Queen

Break.com har utviklet et online informasjonssenter hvor alle nettbrukerne kan legge ut informasjon, bilder, videoklipp av sine drømmedamer. Samtidig kan du legge ut kroppsmål av alle “chicks” og sammenligne størrelser med andre “hot chicks”. Nettstedet har blitt døpt Chickipedia og er foreløpig i beta versjon.

Etter et raskt søk på menybaren finner jeg selveste Dronning Elisabeth II. Nettbrukeren har gitt monarkiets øverste sjefshode følgende kroppsmål: ¨brystmål 20-30 og hoftemål 35.5″. Til sammenligning har Madonna samme brystmål og Angelina Jolie samme hoftemål. Kanskje det finnes en undertøysnok på Buckingham Palace?

Mordetterforskning i Second life

Endelig fikk man sett episoden av CSI: New York der mye av handlingen er lagt til den virituelle verdenen SecondLife på norsk tv. Episoden ble allerede i oktober vist i USA. Den gang kunne Techcrunch melde at man forventet at episoden skulle generere så mye som 1 million nye brukere til nettsamfunnet.

I Norge har Second Life flydd ganske lavt under radaren. Derfor skal det bli spennende å se om visningen av episoden på TVNorge er nok til å blåse skikkelig ild i gløden. Selv om det er svært delte meninger om hvorvidt samfunnet har livets rett, er det ikke tvil om at det ligger der og ulmer…

Du har mediemakt

Det var vel neppe en stor overraskelse at “du” ble kåret til mektigst i Medie-Norge, da Kampanje gjennomførte en spørreundersøkelse i jula.

I desember 2006 var det Time Magazine som kåret “You” til årets navn. Det spørs om Kampanje hadde fått samme svar hvis de hadde spurt samme spørsmål til Norske nettlesere da.

2007 var året da alt eksploderte i Norge. Facebook må vel ha mesteparten av æren for at sosiale medier har fått såpass mye oppmerksom dette året.

Hva dette betyr?

Undersøkelsen fra Kampanje er en viktig indikasjon på at bransjefolk innenfor PR, markedsføring og reklame har fått øynene opp for sosiale medier. Det betyr igjen at det i 2008 vil bli satset hardere enn noen gang på nettet.

Kunnskapen om hvordan man skal påvirke gjennom disse kanalene, vil bli svært nyttig. Det må også skje en endring i innstillingen fra større bedrifter, hvis de ønsker å kommunisere på denne arenaen. Åpenhet er verdien som ruver høyest.

Mange bedrifter har hittil kviet seg for å bruke sosiale nettverk som Facebook, MySpace, Flickr og YouTube, fordi man er redd for at folk skal si noe galt om seg. Det man da ikke har innsett er at i sosiale medier, så snakker folk om deg, uansett om du er til stedet eller ikke. Dette er grunnen til at stadig flere bedrifter velger å starte blogger eller drifte en egen gruppe på Facebook. Det blir stadig viktigere å ha sin egen stemme, bygge nettverk og være synlig på denne arenaen. Bedriftenes målgruppe er her, så hvorfor skal ikke bedriftene være det?

Vi vil samtidig bruke anledningen til å ønske alle et godt nytt år. Colt fortsetter å skrive innlegg om PR i sosiale medier, og vår hverdag og oppdagelser i det kommende året. Hvis du har et ønske om noe som vi skal skrive om, så ta kontakt.

Video om PR i sosiale medier

Dette er en fin innføringsvideo om sosiale medier, og hvordan man kan bruke markedsføring og PR i sosiale medier.

Det som er spesielt interessant med denne videoen, er hvor enkelt han forklarer hvordan bedrifter kan bruke denne nye mediekanalen for å skape oppmerksomhet, øke trafikken på hjemmesider, og nå sine målgrupper og interessenter med kommunikasjonen.

Amerikansk dritt-PR i sosiale medier

I forbindelse med det forestående presidentvalget i USA, har valgkampen forlengst begynt. Dermed har også drittpakkene begynt å renne ut på nettet. Presidentkandidatene har nå egne apparat som jobber med PR i sosiale medier. YouTube viser seg å bli en av de mest brukte kanalene for å nå velgerne.

Blant de videoklippene som har fått mest oppmerksomhet er av presidentkandidat Mike Huckabee, som har fått med seg Chuck Norris på laget. Denne har gått viralt over hele kloden. Skal man fronte national-security, hvem andre en Chuck vil man ha med på laget

Hvordan få din virale video til å bli sett 50.000 ganger

YouTube-strategen Dan Ackerman Greenberg skrev nylig et innlegg på Techcrunch om strategien bak det å skape virale videoer i sosiale medier. I en smørbrødliste på 9 punkter tar han for seg “hemmelige strategier” for å få høye seertall. I punkt 3 forteller han hvor viktig det er med å oppnå en kritisk masse, slik at man havner på førstesiden av “Most viewed” på YouTube.

I forhold til bedrifter som ønsker PR i sosiale medier, kommer Greenberg her med interessante punkter uansett om det er snakk om en blogg, en video eller en Facebook-gruppe som man ønsker å spre til grasrota. Colt gir en kort oppsummering på Greenbergs tips for å skaffe de første 50.000 til å se videoen din:

Blogg: Henvend deg til folk som skriver relevante blogger til videoen du forsøker å spre. Greenberg foreslår å betale bloggerne for å legge videoen på bloggen sin. (Colt: Dette er nok et større fenomen i USA, enn det er i Norge ennå, men dette er noe man skal være forsiktig med. Vær alltid åpen og ærlig med dine hensikter. Ikke prøv å utgi deg for noe du ikke er. En erfaren blogger vil avsløre deg og fortelle alle sine venner om hva du prøvde på.)

Forum: Start egne tråder i diskusjonsforum. Noen ganger må man kickstarte debatter ved at man får egne folk til å diskutere hardt om et tema. Når diskusjonen begynner å engasjere flere folk i forumet, kan man legge ved linker eller embed’e videoen i diskusjonen, hvis ikke videoen allerede er utgangspunktet for debatten. (Colt: Engasjement engasjerer, så lek og diskuter, men gjør det ekte. Oppfordr andre til å dele sitt synspunkt. Ikke kvel initiativ selv om du er uenig.)

MySpace: Mange brukere tillater at man legger videoer rett inn i kommentarfeltet på siden sin, selv uten at man behøver å være på vennelisten. Dette kan utnyttes, sier Greenberg. (Colt: Bør absolutt ikke gjøres med “reklamesnutter” eller med videoklipp som tydelig er kommersielle - med mindre de er veldig morsomme, nyttige eller relevante for brukeren.)

Facebook: Bygg et stort nettverk rundt din bedrift, eller få med deg allierte som kan tilby et stort nettverk. Gjennom å dele videoen med hele vennelisten, kan man oppnå store seertall. Man kan også opprette en event eller gruppe, hvor man “lanserer” videoen. Man kan også bruke notes, linker osv., for å havne på vennelistens news feed. (Colt: Del gjerne med venner, men ikke overdriv aktiviteten. Del også av deg selv, og andre morsomme ting du kommer over. Man vil jo ikke miste venner heller.)

E-post: Skaff deg en distribusjonsliste. Send videoen til disse på e-post. Hvis listen er lang, og folk har sagt seg villige til å åpne motta og åpne linker fra YouTube, kan dette være effektivt, påpeker Greenberg. (Colt: Vær forsiktig med Spam’ing over e-post. Sørg for at distribusjonslisten er til personer som ønsker å motta slike henvendelser, og integrer det for eksempel i et nyhetsbrev.)

Venner: Få alle dere kjenner til å se videoen, og prøv å få de til å sende den videre på e-post, eventuelt dele den på Facebook. (Colt: Ikke utnytt venner, men del dersom du tror de vil ha et utbytte/ interesse av det du ønsker å dele...)

Dette blogginnlegget skapte en hærskare av kommentarer. Hele 474 svar har kommet inn siden innlegget ble publisert. Mange var svært kritiske til at Greenbergs firma brukte slike virkemidler for å pushe videoer. Dette krevde et svar fra Greenberg, hvor han gjør en rekke oppklaringer.

Hva syntes dere om å bruke slike virkemidler?