Hvordan få din virale video til å bli sett 50.000 ganger

YouTube-strategen Dan Ackerman Greenberg skrev nylig et innlegg på Techcrunch om strategien bak det å skape virale videoer i sosiale medier. I en smørbrødliste på 9 punkter tar han for seg “hemmelige strategier” for å få høye seertall. I punkt 3 forteller han hvor viktig det er med å oppnå en kritisk masse, slik at man havner på førstesiden av “Most viewed” på YouTube.

I forhold til bedrifter som ønsker PR i sosiale medier, kommer Greenberg her med interessante punkter uansett om det er snakk om en blogg, en video eller en Facebook-gruppe som man ønsker å spre til grasrota. Colt gir en kort oppsummering på Greenbergs tips for å skaffe de første 50.000 til å se videoen din:

Blogg: Henvend deg til folk som skriver relevante blogger til videoen du forsøker å spre. Greenberg foreslår å betale bloggerne for å legge videoen på bloggen sin. (Colt: Dette er nok et større fenomen i USA, enn det er i Norge ennå, men dette er noe man skal være forsiktig med. Vær alltid åpen og ærlig med dine hensikter. Ikke prøv å utgi deg for noe du ikke er. En erfaren blogger vil avsløre deg og fortelle alle sine venner om hva du prøvde på.)

Forum: Start egne tråder i diskusjonsforum. Noen ganger må man kickstarte debatter ved at man får egne folk til å diskutere hardt om et tema. Når diskusjonen begynner å engasjere flere folk i forumet, kan man legge ved linker eller embed’e videoen i diskusjonen, hvis ikke videoen allerede er utgangspunktet for debatten. (Colt: Engasjement engasjerer, så lek og diskuter, men gjør det ekte. Oppfordr andre til å dele sitt synspunkt. Ikke kvel initiativ selv om du er uenig.)

MySpace: Mange brukere tillater at man legger videoer rett inn i kommentarfeltet på siden sin, selv uten at man behøver å være på vennelisten. Dette kan utnyttes, sier Greenberg. (Colt: Bør absolutt ikke gjøres med “reklamesnutter” eller med videoklipp som tydelig er kommersielle - med mindre de er veldig morsomme, nyttige eller relevante for brukeren.)

Facebook: Bygg et stort nettverk rundt din bedrift, eller få med deg allierte som kan tilby et stort nettverk. Gjennom å dele videoen med hele vennelisten, kan man oppnå store seertall. Man kan også opprette en event eller gruppe, hvor man “lanserer” videoen. Man kan også bruke notes, linker osv., for å havne på vennelistens news feed. (Colt: Del gjerne med venner, men ikke overdriv aktiviteten. Del også av deg selv, og andre morsomme ting du kommer over. Man vil jo ikke miste venner heller.)

E-post: Skaff deg en distribusjonsliste. Send videoen til disse på e-post. Hvis listen er lang, og folk har sagt seg villige til å åpne motta og åpne linker fra YouTube, kan dette være effektivt, påpeker Greenberg. (Colt: Vær forsiktig med Spam’ing over e-post. Sørg for at distribusjonslisten er til personer som ønsker å motta slike henvendelser, og integrer det for eksempel i et nyhetsbrev.)

Venner: Få alle dere kjenner til å se videoen, og prøv å få de til å sende den videre på e-post, eventuelt dele den på Facebook. (Colt: Ikke utnytt venner, men del dersom du tror de vil ha et utbytte/ interesse av det du ønsker å dele...)

Dette blogginnlegget skapte en hærskare av kommentarer. Hele 474 svar har kommet inn siden innlegget ble publisert. Mange var svært kritiske til at Greenbergs firma brukte slike virkemidler for å pushe videoer. Dette krevde et svar fra Greenberg, hvor han gjør en rekke oppklaringer.

Hva syntes dere om å bruke slike virkemidler?

Sosial PR for EU

EU satser nå sterkt på PR i sosiale medier for å bygge sterkere relasjoner mellom europeere og unionen. Blant de sosiale kanalene som er benyttet, er YouTube den de har fått mest oppmerksomhet i.

Med utgangspunkt i EU- kommisjonens kampanjeside for audiovisuelle tjenester, har PR og informasjonsarbeiderne i EU fått tilsynelatende fritt spillerom. Kampanjesiden er bygd opp med virkemidlene lydklipp, bilder, videoer og linker. Det er ingen tvil om at EU-kommisjonen her har forstått det grunnleggende når det kommer til PR i sosiale medier. Skal man drive med sosial påvirkning, må man også produsere stoff som er mulig å dele. Det som taler mot denne kampanjesiden, er at det ikke synes å være mulig å legge inn noe selv. Dermed forblir EU-kommisjonens satsning på en asymetrisk nivå, hvor graden av interaktivitet og muligheten for tilbakemelding er begrenset.

Under ordtaket “Sharing the Sights and sounds of Europe“, har EU-kommisjonen et godt utgangspunkt for å spre sine budskap. Opp mot videodelingssiden YouTube, har kommunikasjonsavdelingen gjort mye strategisk riktig. De har lansert sin egen kanal, med navnet EUtube. Her har de publisert hele 69 videoer, som strekker seg fra rene informasjonsvideoer til frekke sex-klipp-videoer. Sistnevnte må etter alt å forstå være et rent PR-stunt for å dra til seg seere. Det kan sies å være veldig vellykket. Videosnutten på 44 sekunder, med klipp fra sex-scener i europeiske filmer, er blitt sett nesten 4,5 millioner ganger i løpet av fire måneder.

Hensikten med en slik video, er uten tvil å skaffe seg Subscribers og add’es som favoritt, som igjen fører EUtube opp på YouTubes lister. Dette fører igjen til at enda flere blir eksponert for videoen, som igjen kan føre seeren videre til EU-kommisjonens andre filmer. Dette vekker også oppsikt i de mer tradisjonelle mediene. Ville du undersøkt hvilke andre filmer denne brukeren hadde, etter å ha sett dette klippet:

Dette er intet annet enn et klassisk eksempel på viral markedsføring og seduksjons-PR. I de andre videoene, er EU-kommisjonen flinke til å kombinere informasjon og underholdning. Dette taler også i positiv retning for EUs PR-arbeid i sosiale medier. Margot Wallström, som jobber med kommunikasjon for EU-kommisjonen, innrømmer i et av videointervjuene på YouTube at hennes utfordringer kan beskrives som “mission impossible”, men at “the people have the tight to know”. Skal man nå ut til folket med budskapene, må man også kommunisere på de arenaene hvor man når folket. I dag er dette gjennom de sosiale mediene.

- Suksessen med EUtube bekrefter at det er viktig å kommunisere på en spennende måte og med de medier som borgerne foretrekker, sier EU-kommisjonens nestformann Margot Wallström, ifølge Politiken.dk. Vi kunne ikke vært mer enige.

Bedriftenes Facebook-håp

Facebook fortsetter sitt massive inntog blant Norges befolkning og en fersk undersøkelse utført av TNS Gallup viser at 77 prosent i aldersgruppen 15-29 år har vært innom Facebook. På verdensbasis er over halvparten av Facebook sine 43 millioner unike brukere  innom nettstedet hver dag. Bedriftene er positive til teknologien innenfor digitale medier, men likevel skeptiske til å bruke teknologien.      

Flere bedrifter har gitt ansatte forbud mot å bruke Facebook i arbeidstiden. Ansatte i Lindorff og Siemens har forbud mot å surfe på Facebook i arbeidstiden, mens Opera Sotfware oppfordrer sine ansatte til å bruke Facebook i arbeidstiden. Det kan være flere gode begrunnelser til å innføre slike tiltak. Bedrifter bør være synlige i forskjellige nettsamfunn og oppfordre sine ansatte til å utforske de sosiale mediene på fritidsbasis.  Med forbud eller tilatelse, så vil den store vinneren være Facebook. Medieoppslag av denne typen genererer bare mer buzz rundt nettsamfunnet og budskapet sprer seg igjennom ”word of mouth” og ”word of mouse”. Mennesker er nysgjerrige av natur og som med Pandoras eske klarer vi ikke å motså fristelser når venner etter venner hopper på Facebook-bølgen.   

Bedrifter bør opprette en profil eller gruppe(r) på Facebook. Dette kan være en informasjonskanal, samtidig som ansatte kan chatte med ledelsen enten på wallen eller sende meldinger til selskapets innboks. Bedrifter bør lage egne grupper og invitere ansatte og venner. Her kan ansatte chatte med hverandre. På profilsiden kan du fange opp når venner/ansatte har bursdag. Ledelsen kan sende en bursdagshilsen eller sende et grafisk symbol som koster 1 dollar. Dette er med å øke lojalitet og tilfredshet hos medarbeiderne. Samtidig kan relasjonene internt i bedriften styrkes. Man bør likevel være klar over fallgruver ved denne kanalen. Rutiner for hvordan løse dette i en slik kanal bør utvikles og inkorporeres i likhet med alle andre beredskapsrutiner.