Valget som forandrer verden

Kommunikasjonsforeningens arrangement om den amerikanske valgkampen mobiliserte til et stort oppmøte blant kommunikatørene i Oslo kongressenter i kveld fredag 02. oktober.

Under tittelen “Valget som forandrer verden” innledet Kommunikasjonsforeningen med halsbrekkende stunts fra spreke cheerleaders. Kvelden ble ledet av gammelradikale Petter Nome. Erna Solberg og Erik Solheim var også der. Fornøyelig nok.

Temaet var altså amerikansk valgkamp, nærmere bestemt Retorikken, taktikken og musikken. Ikke overraskende ble mye av kvelden viet til Barack Obama. John McCain og Sarah Palin ble nevnt, men gjerne i en bisetning om Obama.

Trygve Riiser Gundersen viste noen inspirerende videoer av Obamas taler. Den retoriske analysen ble litt lite to-the-point, og litt for banalt teoretisk etter min smak, men de to talene som ble dratt frem var ypperlige eksempler på Obamas allsidige talekunst.

Når hårene reiser seg på armen etter hvert som Obama drar til med retoriske poeng og den gjentagende oppfordringen; Yes, we can, er det umulig å ikke bli opprømt over Obamas tale og han som person. Anbefaler også retorikkinteresserte å se ‘A more perfect union‘.

Jeg hadde kanskje også håpet at denne seksjonen kunne touche innom bruken av semiotiske virkemidler i Obamas valgkamp. Finnes det en analyse på noe av dette, er jeg svært interessert i å få tak i den.

Paneldebatten brakte opp en del interessante poenger om amerikansk valgkamp – som blant annet at Obama kan lide av å være storfavoritt, at amerikanerne må ha førerkort eller andre former for bildeidentifikasjonsbevis for å få stemt. Det siste punktet tror jeg at har potensiale til å være avgjørende, da Obama er spesielt populær blant unge og minoriteter. Spørsmål rundt rase ble også diskutert omstendelig, og alle forventet en skittkampanje mot slutten av valgkampen rundt akkurat dette punktet.

Personlig tror jeg at verden trenger en inspirerende og karismatisk leder som Obama. USA trenger retorikeren og ikonet Obama. Av en eller annen grunn har jeg likevel en følelse av at McCain vinner valget, og at USA får sin første kvinnelige president ila. neste presidentperiode.

Hva mener dere? Andre kommentarer fra arrangementet?

Dette kan næringslivet lære av Barack Obama

Vi har tidligere skrevet om hvordan den demokratiske presidentkandidaten, Barack Obama, har stor suksess i sosiale medier.

Og Obamas sterke tilstedeværelse i sosiale medier, har næringslivet mye å lære noe av. Ved å være tilstede i mange forskjellige kanaler lykkes han i å spre sitt budskap. Sjekk sliden under som handler om hva næringslivet kan lære av Obama. Vi i Colt likte spesielt den sliden der det står om et av virkemidlene som gjør deg synlig i sosiale medier – COLT, Comment On and Link To it!

Hjemmesiden til Obama, www.barackobama.com, inneholder mye informasjon og er svært dynamisk. I tillegg til den offisielle hjemmesiden, kan du finne Obama på;

Facebook, Youtube, Myspace, Flickr, Digg, Twitter, Eventful, Linkedin, Blackplanet, Faithbase, Eons, Glee, MiGente, MyBatanga, AsianAve, DNC Partybuilder (alle lenkene går direkte til Obama sin side!)

Det som imponerer er at alle profilene oppdateres jevnlig. Hyppige oppdateringer er viktige. Det handler jo om å faktisk være sosial, når man først driver aktiv kampanje i sosiale medier. For noen kan det være nærliggende å tro med så mange aktive sider vil ikke Obama ha tid til å drive valgkamp i “den virkelige verden”, så her er det selvfølgelig staben som sørger for det meste av innholdet.

Look to 10 Downing Street, Jens Stoltenberg. Gordon Brown marsjerer inn i sosiale medier

Tidligere i dag meldte norges statsminister Jens Stoltenberg seg inn i Facebook. Sent, men godt. Det er på tide at norske politikere som Stoltenberg får øynene opp for sosiale medier. Facebook er et nettsamfunn med over en million norskregistrerte medlemmer. Dermed er det på tide at Stoltenberg & co får øynene opp for sosiale medier. (Se Stoltenbergs Facebook-profil, og les hele Facebook-saken på VG nett.)

Jens Stoltenberg utvider medielandskapet til sosiale medier, som Facebook, Flickr og YouTube

Det er likevel deprimerende å lese at Storbritannias grå statsminister Gordon Brown har stupt inn i Web 2.0-verden, mens DN magasinet nylig kunne avsløre at et enkelt Google-søk viser en tilsynelatende brisen Jens Stoltenberg på talerstolen, som topp 10 treff på den norske statsministerens navn.

Hvorfor gjør ikke Stoltenbergs kommunikasjonsrådgivere noe med dette? Mange ville vel forsøkt å få det fjernet, men forstå at fjerner man det fra førstesiden på Google, så vil det heller ikke være like tilgjengelig eller lett å finne for alle. Samtidig som pressen mest sannsynlig vil kaste seg over nyheten om at Stoltenberg vil ha videoen fjernet, og videoen vil bli sett hundretusener av ganger på nett og på tv før YouTube eventuelt velger å fjerne den. Hvorfor ikke bare gjøre litt grunnleggende PR, kombinert med litt SEO. Dette forundrer meg.

10 Downing Street i sosiale medier

10 Downing Street er den æreverdige adressen til statsministerboligen i England. Dette er utgangspunktet for den spennende satsingen Brown har fått lov å være med på i sosiale medier.

Gordon Brown var verdens første statsoverhode på Twitter. Og nå har Number10.gov.uk blitt statsminister Browns egen hjemmeside, spekket med sosiale medier, som Twitter, YouTube, Flickr, med aktiv tilrettelegging på Digg, Delicious og Facebook. Det er også spennende å observere at alt dette er bygget på en ganske plain WordPress-bloggplattform.

Tenker man på denne nettsiden som et presserom, er det naturlig å trekke paralleller til Shifts Social Media News Room. Denne nettsiden har nå blitt en unik kommunikasjonskanal for Brown. Han kan nå kommunisere direkte med befolkningen dersom en krise skulle kreve dette, og ellers legge tilrette for oppdatert informasjon i form av nyheter, taler, videoklipp, bilder osv til pressen og de man ønsker å nå gjennom pressen. Dette er veldig spennende, og helt i tiden.

Dessverre bommer nettsiden på at de har fjernet kommentarer som en mulighet for brukerne. Skal man være aktiv i sosiale medier, bør man også være sosial. Det er litt trist at tross dette gode tiltaket, så mister nettsiden en del poeng i min bok fordi de ikke legger opp til kommunikasjon… kun informasjon. Det er selvfølgelig et spørsmål om moderering og sensurering av kommentarer og henvendelser. Hvordan skal dette gjøres i praksis osv., men jeg skulle ønske for det engelske folk at denne muligheten åpnet seg på en eller annen måte.

Dessverre sliter Browns kommunikasjonsapparat med noe av det samme som Stoltenberg sliter med. På Google-søket Gordon Brown havner dessverre dette klippet fra YouTube som et av de øverste treffene:

Gordon Brown picking his nose

Her burde kommunikasjonsapparatet til Brown gjøre en SEO-jobb, for å flytte dette klippet ned på Googles rangering, og samtidig sørge for å få de viktige budskapene opp. Dette er jo grunnleggende tradisjonell PR, bare i et annet medium. Og så burde de kikke på hva som skjer over Atlanterhavet, og da spesielt følge med på den ene kandidaten. Det samme burde Stoltenberg, look to Downing Street først, Jens. Look to Downing Street.

Lær av Obama i sosiale medier, Brown

Gjennom flere blogginnlegg har vi skrevet om hvordan Barack Obama kjører en velfungerende valgkamp i sosiale medier. Hans valgkamp-apparat har forstått at velgere er faktisk er på nettet og søker informasjon, og at hvis de først finner deg, så bør du gripe denne muligheten.

Obamas nettstrategi er å kommuniserer med folket gjennom sosiale mediekanaler, hvilket hittil har vært en suksess. Du finner forresten ingen pinlige videoklipp eller andre negative treff når du googler Barack Obama. Ganske utrolig, med tanke på valgkampkulturen som har vært i USA.

Under kommunevalget så vi også hvordan flere norske partier brukte sosiale medier, som blogg og video for å kommunisere mot folket. Dette ble målt av verktøyet Attentio og dokumentert gjennom bloggen kommunevalget2007.no Nå virker det helt stille… Når kommer stormen?

Oppdatert innledning: 15.08.08 (Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet to dager før Jens meldte seg inn i Facebook, men vi ville gjerne bruke anledningen til å gi noen gode råd, og peke på noen muligheter.)

Obama vinner de unge i sosiale medier

Liana Evans har skrevet et veldig interessant blogginnlegg om hvorfor Barack Obama vinner stadig større oppslutning blant yngre velgere i det amerikanske presidentvalget 2008. Sosiale medier er selvfølgelig nøkkelordet for dette innlegget, og forståelsen av hvordan man skal kommunisere på denne arenaen.

Evans viser til valgkampsundersøkelser som er gjort, som viser at Obama uten tvil klarer å engasjere den unge velgermassen. Mens valgforskerne er usikre om hvorfor, så er Evans skråsikker på at det er en klar sammenheng med valgkampene som er ført i sosiale medier.

Hun tror samtidig (og dette er et spennende poeng) at disse stemmene mest sannsynlig ikke automatisk overføres til Hillary Clinton, dersom hun skulle bli demokratenes presidentkandidat. TV, radio, annonser og lokale nyhetsmedier, kan ikke engang sammenliknes når det gjelder effekten sosiale medier har på unge velgere, skriver hun.

Evans mener det er en klar forskjell på hvordan de to kandidatenes kampanjeapparat bruker sosiale medier:

Hillary Clintons kampanje i sosiale medier

Oversikten under viser hvilke sosiale medier Clinton bruker i sin valgkamp:

Dette viser klart at Clinton bruker de største og mest kjente sosiale mediene. Evans skriver også at selv om kampanjeapparatet har klart å bygge store nettverk innefor hver av disse kanalene, så har Obama nesten to-tre ganger mer enn den gamle førstedamen.

Grunnene til dette, skriver Evans, er at måten man kommuniserer på, bærer preg av gammeldags markedsføringstankegang. Clinton prøver å kontrollere budskapene, og snakker til brukerne i de sosiale nettverkene. Kampanjen har altså ikke klart å kommunisere med massene, men bruker sosiale medier for å plassere de samme blogginnleggene og pressemeldingene som man finner alle andre steder.

Clinton blir dermed ikke oppfattet som “ekte”. All kommunikasjon er styrt og selger samme glansbilde som i de tradisjonelle mediekanalene. Hun blir oppfattet som for korrekt. Dette fungerer dårlig i sosiale medier.

Barrack Obamas kampanje i sosiale medier

Obamas kampanjeapparat har i motsetning til Clinton, kjørt et annet løp i sosiale medier. Der Clinton har benyttet de større sosiale nettverkene, engasjerer Obamas apparat seg også i de mindre og mer nisjepregede nettsamfunnene. Slike nisje-nettsamfunn har flere engasjerte og dedikerte medlemmer, enn sine mer kommersielle konkurrenter, skriver Evans.

Den store forskjellen mellom Clinton og Obama er imidlertid at kampanjeapparatet til Obama faktisk fører en dialog med sine støttespillere og nettverk i de sosiale mediene.

Det blir skrevet nye, ferske blogginnlegg i hver profil – i motsetning til Clinton som dumper de samme overalt.

Spesielt på YouTube kan man se hvordan de to presidentkandidatene skiller seg fra hverandre. Mens Clinton har offisielle, kontrollerte videoer, slipper Obama også til “amatørvideoer” av han på sin kanal. Kampanjeapparatet legger ut videoer fra kampanjereisene, “behind-the-scenes” og fanger de ekte og naturlige øyeblikkene.

Dette er med på å forme Obamas identitet, ved å tilby brukerne eksklusivt materiale av mannen som kan bli USAs president de neste fire årene. De føler at de lærer han å kjenne, og han føles ekte, åpen og menneskelig. Dette setter unge velgere pris på, spesielt når man opererer i de sosiale mediekanalene.

Dette er noe norske politikere bør lære av i tiden frem mot neste valg i 2009. Obamas kampanjeapparat forstår mekanismene i sosiale medier, og hvordan man skal kommunisere for å skaffe oppslutning og engasjement blant unge velgere. Kommunikasjonen og markedsføringen må løfte blikket fra printannonsen og TV-reklamens fastgrodde spor, og lære denne nye mediekanalen å kjenne.

Det kan man kun gjøre, om man selv er en del av den… Håper noen fant blogginnlegget til Evans like interessant som meg. Kanskje er det noen synspunkter på temaet også?

Obama-suksess i sosiale medier

Barack Obama sin nettstrategi har vært en helt avgjørende suksessfaktor i primærvalget skriver cnn.com. Analytikeren Rishad Tobaccowala gir flere gode eksempler på hvordan Obama har lykkes med digitale budskap. Her kommer en kort oppsummert topp 10 liste:

1. Hjemmesiden er brukervennlig og oppdateres jevnlig.
2. Obama-leiren bruker aktivt e-post som et verktøy til å sende ut informasjon til deres tilhengere. I primærvalget brukte Clinten 5 millioner dollar av egne midler til kampanjen. Da sendte kampanjelederen til Obama ut en mail til tilhengerskaren og skrev at de måtte skaffe tilsvarende beløp forløpende. 24 timer senere hadde denne tilhengerskaren donert 8 millioner dollar til Obama.
3. Musikkvideoen med Black Eyed Peas og Obama fikk nesten 1 millioner klikk første dagen på nettet.
4. Mesteparten av tekster, bilder og videoklipp med positiv budskapsvinkling kommer fra grasrota og ikke kampanjeleiren til Obama. Over 1 million unike brukere deler innhold, media og kunnskap om Obama på nettet.
5. I sine taler bruker Obama konsekvent “we and you”, mens Hillary bruker mest “I and me”. Med inkluderende språkform føler velgerne eierskap og personlig engasjement til Obama kampanjen.
6. Obama har samlet inn større pengebidrag på nettet enn Hillary.
7. I blogosfæren har Obama større troverdighet enn Hillary.
8. Obama er hele tiden i en læringsprosess og tilpasser hvert budskap til hver enkelt målgruppe på nettet.
9. Omaba-leiren bruker nettet til å samle store tilhengerskare på hvert primærvalg og arrangement.
10. “Change you can believe in”

Full krig på YouTube

Det har lenge blitt lagt ut valgkampvideoer på YouTube. ObamaGirl var jo en skikkelig slager for flere uker siden. Nå har Jack Nicholson stilt opp for Hillary Clinton for å vise sin støtte gjennom noen sammenspleisede klipp fra ulike filmer han er med i. Filmen ble publisert for bare et par dager siden, men har ikke nådd mer enn i overkant av 160.000 visninger i skrivende stund. Er det på YouTube demokratenes presidentkandidat-kamp skal avgjøres? I så fall ligger Obama et lite hestehode foran med hjelp fra “ObamaGirl” og Will.i.am…

Ny videosuksess på YouTube fra Obama: Yes we can

Det brukes i disse dager millioner av dollar på amerikansk valgkamp. Nettet og sosiale medier har aldri vært en så viktig kanal i Presidentvalgkampen, som den er i år. Blogging, Facebook, MySpace, og ikke minst YouTube har vært en av de viktigste mediekanalene for å rekruttere og engasjere velgere over hele USA.

Spesielt har vi sett demokratenes kandidater, Barack Obama og Hillary Rodham Clinton har utpekt seg som svært aktive innenfor valgkampkommunikasjon i sosiale medier, som nettsamfunn og blogger. Men som vi også har skrevet om tidligere, så har også republikanerne prøvd seg med alt fra drittpakker til Chuck Norris.

PR-apparatet rundt Obama er nå godt i gang med å skape en kultstatus  på størrelse med Malcolm X, Martin Luther King, og andre historiske rettighetsforkjempere i USA, rundt sin presidentkandidat. Sosiale medier, som YouTube blir heftig brukt, og selv om de ikke går god for alle virkemidler, har de utvilsomt en finger med i spillet.

Den nyeste videoen nå, er Will.i.am som har samlet en rekke artister som støtter Obama – og som synger over hans tale, hvor han med retorisk glans får tilhørerne til å gjenta budskapet; Yes we can.

Denne videoen er sett nærmere 5 millioner ganger ila. 6 dager på YouTube. Og har fått enorme mengder kommentarer.

Dette er noe annet enn den satiriske landeplagen “I Got a Crush…On Obama” By ObamaGirl postet av barelypolitical, som har blitt parodiert av samtlige presidentkandidater. Denne videoen er sett 6 millioner ganger bare på YouTube, og har fått internasjonal omtale i en mengde medier. Dette er et mer useriøst frieri, med innslag av humor, sex og en utrolig vakker jente. Og med denne videoen ønsker vi alle god helg!