Look to 10 Downing Street, Jens Stoltenberg. Gordon Brown marsjerer inn i sosiale medier

Tidligere i dag meldte norges statsminister Jens Stoltenberg seg inn i Facebook. Sent, men godt. Det er på tide at norske politikere som Stoltenberg får øynene opp for sosiale medier. Facebook er et nettsamfunn med over en million norskregistrerte medlemmer. Dermed er det på tide at Stoltenberg & co får øynene opp for sosiale medier. (Se Stoltenbergs Facebook-profil, og les hele Facebook-saken på VG nett.)

Jens Stoltenberg utvider medielandskapet til sosiale medier, som Facebook, Flickr og YouTube

Det er likevel deprimerende å lese at Storbritannias grå statsminister Gordon Brown har stupt inn i Web 2.0-verden, mens DN magasinet nylig kunne avsløre at et enkelt Google-søk viser en tilsynelatende brisen Jens Stoltenberg på talerstolen, som topp 10 treff på den norske statsministerens navn.

Hvorfor gjør ikke Stoltenbergs kommunikasjonsrådgivere noe med dette? Mange ville vel forsøkt å få det fjernet, men forstå at fjerner man det fra førstesiden på Google, så vil det heller ikke være like tilgjengelig eller lett å finne for alle. Samtidig som pressen mest sannsynlig vil kaste seg over nyheten om at Stoltenberg vil ha videoen fjernet, og videoen vil bli sett hundretusener av ganger på nett og på tv før YouTube eventuelt velger å fjerne den. Hvorfor ikke bare gjøre litt grunnleggende PR, kombinert med litt SEO. Dette forundrer meg.

10 Downing Street i sosiale medier

10 Downing Street er den æreverdige adressen til statsministerboligen i England. Dette er utgangspunktet for den spennende satsingen Brown har fått lov å være med på i sosiale medier.

Gordon Brown var verdens første statsoverhode på Twitter. Og nå har Number10.gov.uk blitt statsminister Browns egen hjemmeside, spekket med sosiale medier, som Twitter, YouTube, Flickr, med aktiv tilrettelegging på Digg, Delicious og Facebook. Det er også spennende å observere at alt dette er bygget på en ganske plain WordPress-bloggplattform.

Tenker man på denne nettsiden som et presserom, er det naturlig å trekke paralleller til Shifts Social Media News Room. Denne nettsiden har nå blitt en unik kommunikasjonskanal for Brown. Han kan nå kommunisere direkte med befolkningen dersom en krise skulle kreve dette, og ellers legge tilrette for oppdatert informasjon i form av nyheter, taler, videoklipp, bilder osv til pressen og de man ønsker å nå gjennom pressen. Dette er veldig spennende, og helt i tiden.

Dessverre bommer nettsiden på at de har fjernet kommentarer som en mulighet for brukerne. Skal man være aktiv i sosiale medier, bør man også være sosial. Det er litt trist at tross dette gode tiltaket, så mister nettsiden en del poeng i min bok fordi de ikke legger opp til kommunikasjon… kun informasjon. Det er selvfølgelig et spørsmål om moderering og sensurering av kommentarer og henvendelser. Hvordan skal dette gjøres i praksis osv., men jeg skulle ønske for det engelske folk at denne muligheten åpnet seg på en eller annen måte.

Dessverre sliter Browns kommunikasjonsapparat med noe av det samme som Stoltenberg sliter med. På Google-søket Gordon Brown havner dessverre dette klippet fra YouTube som et av de øverste treffene:

Gordon Brown picking his nose

Her burde kommunikasjonsapparatet til Brown gjøre en SEO-jobb, for å flytte dette klippet ned på Googles rangering, og samtidig sørge for å få de viktige budskapene opp. Dette er jo grunnleggende tradisjonell PR, bare i et annet medium. Og så burde de kikke på hva som skjer over Atlanterhavet, og da spesielt følge med på den ene kandidaten. Det samme burde Stoltenberg, look to Downing Street først, Jens. Look to Downing Street.

Lær av Obama i sosiale medier, Brown

Gjennom flere blogginnlegg har vi skrevet om hvordan Barack Obama kjører en velfungerende valgkamp i sosiale medier. Hans valgkamp-apparat har forstått at velgere er faktisk er på nettet og søker informasjon, og at hvis de først finner deg, så bør du gripe denne muligheten.

Obamas nettstrategi er å kommuniserer med folket gjennom sosiale mediekanaler, hvilket hittil har vært en suksess. Du finner forresten ingen pinlige videoklipp eller andre negative treff når du googler Barack Obama. Ganske utrolig, med tanke på valgkampkulturen som har vært i USA.

Under kommunevalget så vi også hvordan flere norske partier brukte sosiale medier, som blogg og video for å kommunisere mot folket. Dette ble målt av verktøyet Attentio og dokumentert gjennom bloggen kommunevalget2007.no Nå virker det helt stille… Når kommer stormen?

Oppdatert innledning: 15.08.08 (Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet to dager før Jens meldte seg inn i Facebook, men vi ville gjerne bruke anledningen til å gi noen gode råd, og peke på noen muligheter.)

Politikerne må på nett

Diskusjonen har flyttet seg fra massemedia til mikromedia, skriver dagbladet.no i dag.

Artikkelen omhandler at politikere bør gå bort fra full satsing på massemedia og heller konsentrere seg mer om å være til stede på nett. Ved å bruke målingsverktøy kan politikere f.eks. måle sin egen popularitet og finne ut hvilke temaer som er aktuelle. Dette gjøres ved å hente info fra blogging og nettsamfunn. Colt har tilgang på målingsverktøyet Attentio som brukes til å måle buzz på nett.

Over fire millioner nordmenn er på nett, derfor er viktigheten av å være tilstede enorm.

- Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet. GCI Communique og Colt Kommunikasjon er de eneste byråene i Norge som har spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier.

Dette var en veldig spennende artikkel med tanke på hva dette betyr for fremtiden i forbindelse med PR og sosiale medier i Norge. Næringslivet flørter med tanken og mange større aktører har satt av store ressurser for satsing i sosiale medier. I politikken begynner man å forstå at kommunikasjon i denne kanalen bare blir viktigere. Artikkelen i dagens utgave av Dagbladet viser at debatten er igang og er levende.

Personlig tror jeg på ketchup-effekten. Når de første store kommersielle aktørene virkelig tar et standpunkt og markerer seg i sosiale medier, vil resten komme etter. Når dette skjer, vil tiden vise, men plutselig er dagen her…

Youtube den sjette statsmakt

Tidligere i år inngikk Youtube og CNN en historisk avtale. Kandidatene som stiller til det amerikanske presidentvalget i 2008 må under to TV-sendte debatter svare på kritiske spørsmål fra Youtube-brukere. Den anerkjente nyhetskanalen CNN sender debatten direkte og velger ut innsendte videospørsmål som kandidatene må svare på. For første gang i historien kan velgerne sende inn spørsmål i videoform og kandidatene må svare øyeblikkelig. Dette skal øke seertallene og samtidig engasjere nettsamfunn-brukere til å stemme under valget.

Den første debatten i sommer sendte 2.000 Youtube-brukere inn videospørsmål og 5.000 bidrag kom inn før presidentdebatten i november. 4.9 millioner TV-seere så den andre debatten på CNN. Dette er rekordseertall for en primary debate.   

VG arrangerte en liknende debatt under kommunevalget i høst. VG-lesere kunne laste ned spørsmål ved hjelp av video-programmet Snutter og deretter sende spørsmålene til Partilederdebatten som ble sendt direkte på VGTV. Det er uvisst hvor mange som sendte inn bidrag og hvor mange som fulgte TV-debatten. Undertegnede har en vag følelse på at oppslutningen var like lav som omdømmet til Terra-gruppen. Web 2.0 er fortsatt et lite utbredt begrep for vikingene i nord.

På Youtube blir det postet videoklipp av politikere med uheldige uttalelser, paparazzi-klipp og negative kampanje-videoer av kandidatene, såkalte drittpakker. Kampanje-gruppene fra begge sider oppretter pseudo brukernavn for å skade motkandidatene. Et videoklipp kan fange flere millioner seere/velgere og velte en statsmakt. “Allen/Burns” har blitt et klassisk eksempel på hvordan Youtube-brukere forandrer det politiske landskapet. George Allen og Conrad Burns begge republikanske senatorer var favoritter til å bli gjenvalgt i Senatet under valget 2006. Etter flauser som ble sett av flere millioner på Youtube tapte senatorene plassene sine, som medførte at Demokratene fikk flertall i Senatet.

Politikere må identifisere mulighetene og truslene som er forbundet med Youtube, altså være føre var enn etter snar. En Youtube beredsplan bør utvikles. Med pressen som fjerde og blogg som femte kan Youtube betegnes som den sjette statsmakt.

Utfordringen for politikere vil være å akseptere og omfavne de nye sosiale mediene. En live Youtube debatt på CNN er bare toppen av isfjellet.