Tag Archives: politikk

Er regjeringen på Facebook?

Vi i Colt Kommunikasjon ble plutselig nysgjerrig på hvor mange av våre folkevalgte regjeringsmedlemmer som egentlig er på Facebook.

Alle vet jo at statsminister Jens Stoltenberg (AP) er på Facebook.

Utenriksminister, Jonas Gahr Støre (AP, er oppført med en uoffisiell fanside og en vanlig lukket profilside.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) er oppført med en offisiell fangruppe.

Justisminister Knut Storberget (Ap),har en uoffisiell fangruppe

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) har en uoffisiell fangruppe

Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) har to profiler. Om noen av disse er ekte, vites ikke.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har en lukket profil

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap)

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV)

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp)

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap)

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap)

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap)

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap)

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV)

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV)

  • Bare 4 av 17 regjeringsmedlemmer har egen Facebook-profil
  • 3 av 17 har uoffisielle fangrupper med mer enn 100 medlemmer
  • Nesten alle har hatgrupper
  • 10 av 17 har null aktivitet på Facebook, med unntak av at noen har fått hatgrupper mot seg.

At våre fremste politikere er så lite oppdatert i den nye medierhverdagen, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Her har de en gylden mulighet til å kommunisere med folk på grasrotnivå, men velger heller enveiskommunikasjon gjennom aviser, tv og radio. Våkn opp politiker-Norge!

Advertisements

Valget som forandrer verden

Kommunikasjonsforeningens arrangement om den amerikanske valgkampen mobiliserte til et stort oppmøte blant kommunikatørene i Oslo kongressenter i kveld fredag 02. oktober.

Under tittelen «Valget som forandrer verden» innledet Kommunikasjonsforeningen med halsbrekkende stunts fra spreke cheerleaders. Kvelden ble ledet av gammelradikale Petter Nome. Erna Solberg og Erik Solheim var også der. Fornøyelig nok.

Temaet var altså amerikansk valgkamp, nærmere bestemt Retorikken, taktikken og musikken. Ikke overraskende ble mye av kvelden viet til Barack Obama. John McCain og Sarah Palin ble nevnt, men gjerne i en bisetning om Obama.

Trygve Riiser Gundersen viste noen inspirerende videoer av Obamas taler. Den retoriske analysen ble litt lite to-the-point, og litt for banalt teoretisk etter min smak, men de to talene som ble dratt frem var ypperlige eksempler på Obamas allsidige talekunst.

Når hårene reiser seg på armen etter hvert som Obama drar til med retoriske poeng og den gjentagende oppfordringen; Yes, we can, er det umulig å ikke bli opprømt over Obamas tale og han som person. Anbefaler også retorikkinteresserte å se ‘A more perfect union‘.

Jeg hadde kanskje også håpet at denne seksjonen kunne touche innom bruken av semiotiske virkemidler i Obamas valgkamp. Finnes det en analyse på noe av dette, er jeg svært interessert i å få tak i den.

Paneldebatten brakte opp en del interessante poenger om amerikansk valgkamp – som blant annet at Obama kan lide av å være storfavoritt, at amerikanerne må ha førerkort eller andre former for bildeidentifikasjonsbevis for å få stemt. Det siste punktet tror jeg at har potensiale til å være avgjørende, da Obama er spesielt populær blant unge og minoriteter. Spørsmål rundt rase ble også diskutert omstendelig, og alle forventet en skittkampanje mot slutten av valgkampen rundt akkurat dette punktet.

Personlig tror jeg at verden trenger en inspirerende og karismatisk leder som Obama. USA trenger retorikeren og ikonet Obama. Av en eller annen grunn har jeg likevel en følelse av at McCain vinner valget, og at USA får sin første kvinnelige president ila. neste presidentperiode.

Hva mener dere? Andre kommentarer fra arrangementet?

Bookmark and Share

Gi Kudos til denne saken!

Obama vinner de unge i sosiale medier

Liana Evans har skrevet et veldig interessant blogginnlegg om hvorfor Barack Obama vinner stadig større oppslutning blant yngre velgere i det amerikanske presidentvalget 2008. Sosiale medier er selvfølgelig nøkkelordet for dette innlegget, og forståelsen av hvordan man skal kommunisere på denne arenaen.

Evans viser til valgkampsundersøkelser som er gjort, som viser at Obama uten tvil klarer å engasjere den unge velgermassen. Mens valgforskerne er usikre om hvorfor, så er Evans skråsikker på at det er en klar sammenheng med valgkampene som er ført i sosiale medier.

Hun tror samtidig (og dette er et spennende poeng) at disse stemmene mest sannsynlig ikke automatisk overføres til Hillary Clinton, dersom hun skulle bli demokratenes presidentkandidat. TV, radio, annonser og lokale nyhetsmedier, kan ikke engang sammenliknes når det gjelder effekten sosiale medier har på unge velgere, skriver hun.

Evans mener det er en klar forskjell på hvordan de to kandidatenes kampanjeapparat bruker sosiale medier:

Hillary Clintons kampanje i sosiale medier

Oversikten under viser hvilke sosiale medier Clinton bruker i sin valgkamp:

clintons kampanje i sosiale medier

Dette viser klart at Clinton bruker de største og mest kjente sosiale mediene. Evans skriver også at selv om kampanjeapparatet har klart å bygge store nettverk innefor hver av disse kanalene, så har Obama nesten to-tre ganger mer enn den gamle førstedamen.

Grunnene til dette, skriver Evans, er at måten man kommuniserer på, bærer preg av gammeldags markedsføringstankegang. Clinton prøver å kontrollere budskapene, og snakker til brukerne i de sosiale nettverkene. Kampanjen har altså ikke klart å kommunisere med massene, men bruker sosiale medier for å plassere de samme blogginnleggene og pressemeldingene som man finner alle andre steder.

Clinton blir dermed ikke oppfattet som «ekte». All kommunikasjon er styrt og selger samme glansbilde som i de tradisjonelle mediekanalene. Hun blir oppfattet som for korrekt. Dette fungerer dårlig i sosiale medier.

Barrack Obamas kampanje i sosiale medier

Obamas kampanjeapparat har i motsetning til Clinton, kjørt et annet løp i sosiale medier. Der Clinton har benyttet de større sosiale nettverkene, engasjerer Obamas apparat seg også i de mindre og mer nisjepregede nettsamfunnene. Slike nisje-nettsamfunn har flere engasjerte og dedikerte medlemmer, enn sine mer kommersielle konkurrenter, skriver Evans.

obamas kampanje i sosiale medierDen store forskjellen mellom Clinton og Obama er imidlertid at kampanjeapparatet til Obama faktisk fører en dialog med sine støttespillere og nettverk i de sosiale mediene.

Det blir skrevet nye, ferske blogginnlegg i hver profil – i motsetning til Clinton som dumper de samme overalt.

Spesielt på YouTube kan man se hvordan de to presidentkandidatene skiller seg fra hverandre. Mens Clinton har offisielle, kontrollerte videoer, slipper Obama også til «amatørvideoer» av han på sin kanal. Kampanjeapparatet legger ut videoer fra kampanjereisene, «behind-the-scenes» og fanger de ekte og naturlige øyeblikkene.

Dette er med på å forme Obamas identitet, ved å tilby brukerne eksklusivt materiale av mannen som kan bli USAs president de neste fire årene. De føler at de lærer han å kjenne, og han føles ekte, åpen og menneskelig. Dette setter unge velgere pris på, spesielt når man opererer i de sosiale mediekanalene.

Dette er noe norske politikere bør lære av i tiden frem mot neste valg i 2009. Obamas kampanjeapparat forstår mekanismene i sosiale medier, og hvordan man skal kommunisere for å skaffe oppslutning og engasjement blant unge velgere. Kommunikasjonen og markedsføringen må løfte blikket fra printannonsen og TV-reklamens fastgrodde spor, og lære denne nye mediekanalen å kjenne.

Det kan man kun gjøre, om man selv er en del av den… Håper noen fant blogginnlegget til Evans like interessant som meg. Kanskje er det noen synspunkter på temaet også?

Politikerne må på nett

Diskusjonen har flyttet seg fra massemedia til mikromedia, skriver dagbladet.no i dag.

Artikkelen omhandler at politikere bør gå bort fra full satsing på massemedia og heller konsentrere seg mer om å være til stede på nett. Ved å bruke målingsverktøy kan politikere f.eks. måle sin egen popularitet og finne ut hvilke temaer som er aktuelle. Dette gjøres ved å hente info fra blogging og nettsamfunn. Colt har tilgang på målingsverktøyet Attentio som brukes til å måle buzz på nett.

Over fire millioner nordmenn er på nett, derfor er viktigheten av å være tilstede enorm.

– Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet. GCI Communique og Colt Kommunikasjon er de eneste byråene i Norge som har spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier.

Dette var en veldig spennende artikkel med tanke på hva dette betyr for fremtiden i forbindelse med PR og sosiale medier i Norge. Næringslivet flørter med tanken og mange større aktører har satt av store ressurser for satsing i sosiale medier. I politikken begynner man å forstå at kommunikasjon i denne kanalen bare blir viktigere. Artikkelen i dagens utgave av Dagbladet viser at debatten er igang og er levende.

Personlig tror jeg på ketchup-effekten. Når de første store kommersielle aktørene virkelig tar et standpunkt og markerer seg i sosiale medier, vil resten komme etter. Når dette skjer, vil tiden vise, men plutselig er dagen her…

Staten på Facebook?

Aftenposten har i samarbeid med E24.no i dag kjørt en artikkel om Staten burde begynne å bruke nettsamfunnet Facebook. Artikkelen tar utgangspunkt i en rapport som blant annet medieforsker Tanja Storsul fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo utarbeider i disse dager. Storsul sier i artikkelen at Staten må vise ansikt på Facebook.

Colt Kommunikasjon er selvutnevnte eksperter på Facebook, og vi reagerer selvfølgelig positivt på at slike diskusjoner kommer opp i nyhetsbildet. Det er også positivt om politikerne og det offentlige nå også får en forskningsrapport. Colt jobber mye opp mot sosiale medier, og er selvfølgelig ikke i tvil om hva Staten bør gjøre når det kommer til denne kanalen. Svaret er kort og greit; Ta denne arenaen på alvor.

Er Facebook viktig?

Vinklingen mot Facebook er jo bare en tabloid måte å selge inn artikkelen på. Vi som driver med PR og kommunikasjon i sosiale medier, vet at mulighetene er så vanvittig mye større enn bare fokuset på Facebook. Per i dag er det over en million nordmenn i nettsamfunnet, og det er derfor heller ingen tvil om at dette er en kanal å ta på alvor. Forskning viser at hvert medlem bruker gjennomsnittlig 20 minutter hver dag på Facebook, og jeg tror at det tallet garantert er større hvis man ser på sosiale medier generelt og ungdom spesielt.

GCI Communique var tidlig ute med å kommentere artikkelen i sin blogg idag, og vi er enige i mange av poengene de kommer med. På mange måter er spørsmålet om Staten skal inn på Facebook irrelevant. MEN å ta utgangspunktet i Facebook, er en god inngangsport for å åpne øynene til hvor stor denne arenaen faktisk er. Om Facebook er en døgnflue eller ikke betyr egentlig lite, fordi akkurat nå er dette en så stor kanal i Norge at den kan være med å bevise hvor viktig arena sosiale medier er generelt.

Når man også vet at nettsamfunnet Biip.no har halvparten av alle 15-21 åringer som medlemmer i Norge, sier det noe om hvordan ungdommen bruker disse mediene.

Informasjonsstrategien må tilpasses sosiale medier

Vi vet alle at Staten årlig bruker millioner av kroner på holdning- og handlingskampanjer. Hvorfor er det da slik at så mange av ressursene går til TV og print. Valg av kanal kommer selvfølgelig an på hvilken målgruppe man ønsker å nå, men man må samtidig være forsiktig med å sove i timen og satse på gamle metoder. Trendene viser at ungdom spesielt bruker mindre tid på TV og print, og mer tid enn noen gang på nett. Burde ikke dette tas til vurdering i en informasjonsstrategi?

Et annet poeng i denne sammenhengen er at den tradisjonelle måten å kommunisere på, ikke nødvendigvis fungerer like godt i sosiale medier. Man må med andre ord også fornye seg med tanke på hvordan man skal kommunisere med brukeren. Og da bruker jeg ordet kommunisere veldig bevisst. Skal det være noe vits i å være aktive i sosiale medier, må man legge til rette for interaksjon, dialog og engasjement. Hovedmotivasjonsfaktorene til brukerne av sosiale medier er å styrke/bygge sin egen identitet, samt underholdes. Læring kan være underholdning, hvis det gjøres på riktig måte.

Et annet poeng er at man også kan bruke sosiale medier som en arena for å oppdage generelle trender. Gjennom måleverktøy som Attentio, kan man blant annet måle buzz i blogosfæren, noe Colt var med på i forbindelse med kommunevalget2007. Gjennom å delta aktivt kan man også plukke opp signaler, få tilbakemeldinger, overvåke hva som sies om en, eller oppdage at ingen sier noe om en. Statistikk fra en svensk undersøkelse av bloggere, viser at 1 av 3 har latt være å kjøpe et produkt på bakgrunn av en negativ omtale i blogger. Er man ikke tilstede i sosiale medier, vil man heller ikke kunne vite hva folk skriver om en, og kanskje enda viktigere – Man har ikke muligheten til å få gjort noe med det.

Lytte til buzz og snakke med grasrota

I dag tar alle statsråder, politikere og næringslivsledere medietrening for å lære å svare journalister slik at de riktige budskapene kommer ut, mens man samtidig unngår å skape uønskede vinklinger. Men hva skjer når mannen i gata, den vanlige Ola/Kari Blogger Nordmann, tar saken i egne hender. Hvordan skal man håndtere det når grasrota bruser som verst? Det hjelper ikke å stikke hodet i sanda, spesielt ikke hvis man allerede står med skylapper. Les for eksempel om den svenske bloggeren som var med på å felle en statsråd.

Vi har som dere kanskje skjønner mye på hjertet i forbindelse med denne diskusjonen, men vi får begrense oss til dette i denne omgang. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarer i forhold til andre aspekter ved denne diskusjonen. 🙂