Skoleprosjekt ble viralt på Facebook

Som sitt avslutningsprosjekt, bestemte tre amerikanske studenter seg for å undersøke hvor mange de kunne nå ut til i løpet av én uke på Facebook. I den forbindelse opprettet de gruppen “HELP US!!”. Den ble raskt viral.

På ett døgn hadde studentene 2,809 medlemmer på gruppen. Etter to døgn hadde antall medlemmer steget til 54.492. En helt forbløffende sterk vekst. Etter tre døgn lå gruppen på ca 140.000 medlemmer fra hele verden. Da undertegnede meldte seg inn på dette artige prosjektet, telte gruppeantallet over 500.000 medlemmer. Og wall’en ble oppdatert flere ganger i minuttet.

Jeg tror det er seks hovedgrunner til at dette prosjektet gikk viralt.

1. Enkel og oppfordrende overskrift
2. Enkelt og kort budskap med ærlige hensikter
3. Begrenset tidsperiode. (Prosjektet varer bare en uke, etter det kan dere melde dere ut.)
4. Lagde oversikt over utviklingen av gruppa, hyppig oppdatert de første dagene.
5. Opparbeidet seg raskt en kritisk masse, som var villige til å dra med seg andre.
6. Oppfordret til å invitere andre, OG skrive på wall’en hvor mange medlemmer som var på gruppen idet du registrerte deg (Involverte brukeren).

Prosjektet ble avsluttet 7.mai 2.30 pm (amerikansk tid). Da var medlemstallet på 684.030. Selv om prosjektet er avsluttet, har ikke dette hindret folk fra å melde seg inn. Når jeg skriver dette, har gruppen økt med ytterligere 60.000 medlemmer.

Med litt over gjennomsnittet interesse for virale kampanjer på Facebook, må jeg si at dette var et artig studentprosjekt

Wikia Search

Mannen bak suksessen Wikipedia, ønsker å etablere Google-konkurrent.

Navnet på den nye tjenesten er Wikia Search. Foreløpig finnes den kun i en alpha-versjon som har ligget ute siden 7. januar i år. Wikia Search skal bli en søkemotor der brukerne rangerer sider og treff ut fra søkekriteriene sine. Dermed skal treffene man får bli rangert etter relevans ut fra andre brukeres preferanser. Søkemotoren er langt fra ferdig utviklet og da vi testet den var det nødvendigvis ikke det mest relevante som kom opp, bl.a. sider på språk fra fjerne himmelstrøk.

- Dersom vi kan få fem prosent av søkemarkedet, er vi veldig fornøyd. Søk er ganske lukrativ business, du behøver ikke ha mye trafikk for å gjøre det bra. Vi vil jo gå i konkurranse med Google, men jeg tror ikke det er oss de trenger bekymre seg for. Google er ikke først og fremst et søkefirma, de er ekstperter på å selge annonsering på internett, sier Wikia-gründer Jimmy Wales til Dagens Næringsliv.

Folkene bak Wikia Search innrømmer at kvaliteten på den nåværende siden er lav; -Search Wikia is still very much under development, and we are aware that the quality of the search results is low.

De mener at om tjenesten skal bli bra må flere melde seg inn i nettsamfunnet de prøver å skape. På den måten kan man rangere treffene i søkemotoren.

Diskusjon: Hvorfor skal man bruke Wiki Search fremfor Google?

Google “snakkis” i sosiale medier

Vi fant en interessant undersøkelse foretatt av immediate future som rangerer de mest omtalte merkenavnene i sosiale medier. Google inntar førsteplassen på “buzz” statistikken foran konkurrenten Yahoo og Apple.

Statistikken ble hentet inn i April 2007 og undertegnede har ikke funnet lignende statistikk for 2008.

immedia future sammenligner funnene med hvordan merkenavnene er rangert på “Interbrand Top 100“. Google er mest omtalt i sosiale medier, men havner nede på 24. plass på Interbrand sin kåring. Microsoft kommer best ut sammenlagt med en fjerde- og andreplass.   

Studien tar utgangspunkt i antall ganger et merkenavn er nevnt i sosiale medier og måler positive, negative og nøytrale uttalelser. Tallmaterialet er hentet fra følgende sosiale medier:

• Blogosfæren: Technorati og Google Blog Search
• Sosiale nettverk: Bebo og MySpace
• Video deling: Youtube
• Bilde deling: Photobucket og Flickr
• Sosial bokmerking: Del.icio.us, Ma.gnolia og Digg 

 

Obama vinner de unge i sosiale medier

Liana Evans har skrevet et veldig interessant blogginnlegg om hvorfor Barack Obama vinner stadig større oppslutning blant yngre velgere i det amerikanske presidentvalget 2008. Sosiale medier er selvfølgelig nøkkelordet for dette innlegget, og forståelsen av hvordan man skal kommunisere på denne arenaen.

Evans viser til valgkampsundersøkelser som er gjort, som viser at Obama uten tvil klarer å engasjere den unge velgermassen. Mens valgforskerne er usikre om hvorfor, så er Evans skråsikker på at det er en klar sammenheng med valgkampene som er ført i sosiale medier.

Hun tror samtidig (og dette er et spennende poeng) at disse stemmene mest sannsynlig ikke automatisk overføres til Hillary Clinton, dersom hun skulle bli demokratenes presidentkandidat. TV, radio, annonser og lokale nyhetsmedier, kan ikke engang sammenliknes når det gjelder effekten sosiale medier har på unge velgere, skriver hun.

Evans mener det er en klar forskjell på hvordan de to kandidatenes kampanjeapparat bruker sosiale medier:

Hillary Clintons kampanje i sosiale medier

Oversikten under viser hvilke sosiale medier Clinton bruker i sin valgkamp:

Dette viser klart at Clinton bruker de største og mest kjente sosiale mediene. Evans skriver også at selv om kampanjeapparatet har klart å bygge store nettverk innefor hver av disse kanalene, så har Obama nesten to-tre ganger mer enn den gamle førstedamen.

Grunnene til dette, skriver Evans, er at måten man kommuniserer på, bærer preg av gammeldags markedsføringstankegang. Clinton prøver å kontrollere budskapene, og snakker til brukerne i de sosiale nettverkene. Kampanjen har altså ikke klart å kommunisere med massene, men bruker sosiale medier for å plassere de samme blogginnleggene og pressemeldingene som man finner alle andre steder.

Clinton blir dermed ikke oppfattet som “ekte”. All kommunikasjon er styrt og selger samme glansbilde som i de tradisjonelle mediekanalene. Hun blir oppfattet som for korrekt. Dette fungerer dårlig i sosiale medier.

Barrack Obamas kampanje i sosiale medier

Obamas kampanjeapparat har i motsetning til Clinton, kjørt et annet løp i sosiale medier. Der Clinton har benyttet de større sosiale nettverkene, engasjerer Obamas apparat seg også i de mindre og mer nisjepregede nettsamfunnene. Slike nisje-nettsamfunn har flere engasjerte og dedikerte medlemmer, enn sine mer kommersielle konkurrenter, skriver Evans.

Den store forskjellen mellom Clinton og Obama er imidlertid at kampanjeapparatet til Obama faktisk fører en dialog med sine støttespillere og nettverk i de sosiale mediene.

Det blir skrevet nye, ferske blogginnlegg i hver profil - i motsetning til Clinton som dumper de samme overalt.

Spesielt på YouTube kan man se hvordan de to presidentkandidatene skiller seg fra hverandre. Mens Clinton har offisielle, kontrollerte videoer, slipper Obama også til “amatørvideoer” av han på sin kanal. Kampanjeapparatet legger ut videoer fra kampanjereisene, “behind-the-scenes” og fanger de ekte og naturlige øyeblikkene.

Dette er med på å forme Obamas identitet, ved å tilby brukerne eksklusivt materiale av mannen som kan bli USAs president de neste fire årene. De føler at de lærer han å kjenne, og han føles ekte, åpen og menneskelig. Dette setter unge velgere pris på, spesielt når man opererer i de sosiale mediekanalene.

Dette er noe norske politikere bør lære av i tiden frem mot neste valg i 2009. Obamas kampanjeapparat forstår mekanismene i sosiale medier, og hvordan man skal kommunisere for å skaffe oppslutning og engasjement blant unge velgere. Kommunikasjonen og markedsføringen må løfte blikket fra printannonsen og TV-reklamens fastgrodde spor, og lære denne nye mediekanalen å kjenne.

Det kan man kun gjøre, om man selv er en del av den… Håper noen fant blogginnlegget til Evans like interessant som meg. Kanskje er det noen synspunkter på temaet også?

Var du på Gulltaggen?

Christoph fra bloggen From a social perspective var på Gulltaggen 2008 i går. Han har skrevet noen informative og interessante blogginnlegg om hva han opplevde der. Spesielt likte jeg innlegget tough decisions at Gulltaggen 2008. Det er også linket til flere bloggere som var til stede.

Anbefaler alle som ikke var på Gulltaggen til å ta en kikk på dette, hvor dere også vil kunne se noen bilder fra konferansen.

NRKbeta skriver også om sin opplevelse på Gulltaggen, og vi gratulerer de med nominasjonen og NRK med førstepremien for “Mobil markedsføring” med Rubenmann.

Facebook comeback

Nordmenn strømmer til Facebook som aldri før. Etter en nedgangsperiode i mars har over 120.000 nye norske brukere samlet seg på nettsamfunnet, viser tall fra social ads.

Økningen har vært størst i aldersgruppen 18-25 år med 46.020 nye trynebrukere. Undersøkelsen viser ingen signifikant forskjell mellom kjønnene.

Med Social ads ble det gjennomført målinger i februar, mars og april. Etter en drastisk nedgang fra febraur til mars der 50.000 norske profiler forsvant har vi nå vært vitne til et forrykende comeback. Med hele 121.100 nye profiler i løpet av en måned så tenker man det ingen tør å rope høyt: Enda en Facebook bølge? Flere norske eksperter trodde metningspunktet var nådd allerede i mars og brukermassen ville stabilisere seg under en million brukere.

13.feb	26.mar	24.apr
Norske profiler: 1.069.380	Norske profiler 1.015.560	Norske profiler: 1.136.660
Menn:       384.120	Menn:      365.800	Menn:        506.780
Kvinner:    437.420	Kvinner:    421.340	Kvinner:      471.480
Alder:	Alder:	Alder:
0-17 år:     110.320	0-17 år:     107.040	0-17 år:      127.960
18-25 år:   482.620	18-25 år:   470.360	18-25 år:    516.380
26-35 år:   325.520	26-35 år:   302.960	26-35 år:    341.620
36-:           149.600	36-:           132.700	36-:            149.780

Den mystiske økningen kan være etterdønninger fra sen majoritet gruppen av brukere, men 121.100 nye profiler virker ekstremt selv for Facebook. Kanskje verktøyet måler aktive brukere de siste 30 dagene. Da høres nedgangen rundt påsketider logisk ut, men over 1.136.660 aktive brukere i løpet av en måned høres også mystisk ut.

Uansett: Man spår Facebooks undergang, men Facebook er ikke død, men i aller høyeste grad levende.   

Nå kan du chatte på Facebook

Colt skrev for en måneds tid siden om at Facebook hadde planer om å lansere en egen Facebook chat-funksjon på nettsamfunnet. Nå er chatten kommet til Norge, og den er like minimalistisk og enkel å bruke som Facebook for øvrig.

Slik fungerer chat-funksjonen på Facebook. Se også innlegget: Facebook Chat: Now we’re talking på Facebook-bloggen:

Enkel chat på Facebook

Logg deg inn, og se nederst i høyre bildekant. Voila! Der ligger den automatisk. Du trenger altså ikke installere nye applikasjoner eller gjøre noe for å få den nye chat-funksjonen på Facebook. Dette er en av de nye oppgraderingene Facebook gjør, for å holde på og rekruttere nye medlemmer.

Facebook-chatten holder deg oppdatert på hvilke av dine kontakter som er online. Hvis du vil snakke med dem, kan du gjøre dette ved å trykke på en av personene i Online Friends-tab’en. Det at chatten legger seg rett inn, nederst i nettleserenvinduet, er både praktisk, diskret og lurt gjort av Facebook.

Online venner markeres med grønt, mens online-men-inaktive-venner markeres med en slags halvmåne. Dette er for så vidt en grei funksjon, som sier noe om du vil få svar direkte på henvendelsene dine. Dette skal jo være en direktemeldingsfunksjon (IM) i likhet med MSN Messenger, Gtalk ol. tjenester. I vår testing fant vi likevel ut at Facebook ikke var helt stødig enda på å vise hvem som faktisk var pålogget.

I MSN har man også funksjoner som loggføring av samtaler, sende dokumenter osv, samt gruppesamtaler og man kan sende meldinger til personer som ikke er pålogget. Facebook har på sin side lagt ut chatten i sin enkleste form, og loggen lagres ikke permanent. Jeg antar at vi vil se en videreutvikling av denne tjenesten hvis Facebook får tilbakemeldinger fra brukerne.

Facebook tilbyr også brukerne å åpne chatten i eget vindu, ved å trykke på Pop Out Chat.

Dette er i kjent chat-stil. Oversiktelig og fint, men mangler en del enkle funksjoner, som for eksempel se om noen faktisk skriver til deg. Når noen skriver til deg dukker det opp en rød markør på tab’en til den som har skrevet. Dette er kanskje litt i enkleste laget, men man slipper i hvert fall å bli plaget med nudge og andre pipelyder. Selv om det kanskje kunne vært praktisk med mulighet til å legge inn en lav lyd.

Bloggen From a social perspective kommer med flere interessante punkter om den nye chat-funksjonen.

Truer Facebook-chatting MSN?

Mange spør: Betyr dette slutten for MSN (mener da selvfølgelig messenger)? Njaei… vel… bruken av msn og IM har vel allerede gått ned etter at ungdom blir medlem på desto flere nettsamfunn. Vi har allerede sett en tendens til utflating i veksten av mediebruk hos ungdom. En undersøkelse viser likevel at ungdom generelt bruker 5,25 timer hver dag foran pc-skjermen. Det tror jeg at grunner i at veksten de seneste årene har vært så stor, at grensen for hvor mye man faktisk kan være aktiv på nett, se tv osv. er nærmer seg nådd… i første omgang.

Det er sterk konkurranse om å utvikle det beste sosiale nettkverket og de kuleste funksjonene. Dette betyr større valgmuligheter for brukerne. Betyr chat-funksjonen på Facebook døden for MSN? Nei, kanskje ikke, men det betyr i hvert fall at MSN har fått en veldig sterk konkurrent. Det er ingen tegn som tyder på at vi kommer til å bruke mindre tid på mediene i årene som kommer.

Vil Facebook-chat tillates?

MEN hva vil en slik chat-funksjon bety for Facebook, og ikke minst IT-avdelingene i bedriftene. Hittil har man blokkert tjenester som MSN og IRC, fordi:

1. Ledelsen ikke ønsker at de ansatte skal bruke arbeidstiden på å chatte.

2. Slike tjenester medfører et sikkerhetshull i nettverket. Jeg kan ikke det tekniske bak dette, men frykter at flere IT-avdelinger nå vil vurdere å blokkere Facebook på sine nettverk.

Hvorfor frykter jeg dette? Jo, fordi næringslivet og politikere nå begynner å forstå at sosiale medier er en nødvendig og viktig kommunikasjonskanal for fremtiden - og hvis man sperres ute fra denne arenaen, vil man slite med å forstå kanalens egenskaper og muligheter. Dette vil føre til mangelfull kommunikasjon, og muligheten for å bygge gode, sterke relasjoner gjennom de sosiale mediene vil begrenses.

Hvilke tanker har dere om den nye chat-funksjonen på Facebook?

Politikerne må på nett

Diskusjonen har flyttet seg fra massemedia til mikromedia, skriver dagbladet.no i dag.

Artikkelen omhandler at politikere bør gå bort fra full satsing på massemedia og heller konsentrere seg mer om å være til stede på nett. Ved å bruke målingsverktøy kan politikere f.eks. måle sin egen popularitet og finne ut hvilke temaer som er aktuelle. Dette gjøres ved å hente info fra blogging og nettsamfunn. Colt har tilgang på målingsverktøyet Attentio som brukes til å måle buzz på nett.

Over fire millioner nordmenn er på nett, derfor er viktigheten av å være tilstede enorm.

- Det hele dreier seg om å gjøre livet enklere for forbrukerne. Bedrifter, organisasjoner og politikere har et ansvar for å utnytte mulighetene til å lytte og delta på samtalene der ute. Det er over fire millioner nordmenn på Internett, sier Marius Eriksen, seniorrådgiver i GCI Communique, til Dagbladet. GCI Communique og Colt Kommunikasjon er de eneste byråene i Norge som har spesialisert seg på rådgivning innen digitale medier.

Dette var en veldig spennende artikkel med tanke på hva dette betyr for fremtiden i forbindelse med PR og sosiale medier i Norge. Næringslivet flørter med tanken og mange større aktører har satt av store ressurser for satsing i sosiale medier. I politikken begynner man å forstå at kommunikasjon i denne kanalen bare blir viktigere. Artikkelen i dagens utgave av Dagbladet viser at debatten er igang og er levende.

Personlig tror jeg på ketchup-effekten. Når de første store kommersielle aktørene virkelig tar et standpunkt og markerer seg i sosiale medier, vil resten komme etter. Når dette skjer, vil tiden vise, men plutselig er dagen her…

Manchester med egen Facebook vokter

Politiet i Manchester har utviklet en applikasjon som rapporterer kriminelle handlinger til din profil og news feed. Innbyggerne i Manchester blir nå oppdatert når sirenene uler. Samtidig har politiet opprettet en egen YouTube kanal med 12 videoklipp og utallige linker. Aner vi et PR-byrå bak i kulissene?

På hjemlige trakter er politifolk på Facebook snart en saga “blått”. Tidligere i år brukte politet Facebook som en kommunikasjonskanal for å oppnå høyere lønn. Nå raser debatten om politibetjenter bør være tilstede på en slik sosial mediekanal. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har advart politiet å dele personlige opplysninger eller “sensitiv informasjon” på Facebook i frykt for misbruk av kriminelle eller terrorister. 1100 politifolk har slettet sin profil mens 300 står igjen.

Spartas beskytter, Lenonidas stod igjen med 300 krigere. Med like stor krigsvilje vil de siste tapre politibetjentene kjempe en tapper kamp for å sosialisere på Facebook.  

70 % av norsk ungdom deltar på nettsamfunn

Ny undersøkelse fra Institutt for medier og kommunikasjon og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning viser at nettsamfunn er populært blant tenåringene.

- Utviklingen av politikk for informasjonssamfunnet forutsetter kunnskap om bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dagens 16-19-åringer har vokst opp med Internett. Denne generasjonens bruk av medier og teknologi kan gi oss innblikk i måten vi samhandler på i morgendagens samfunns- og arbeidsliv, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Utdrag fra undersøkelsen:

• Hele 96 prosent av 16-19 åringer bruker internettet dag.
• Nettet brukes til underholdning, til å søke informasjon og som en sosial innretning.
• 70 prosent av de eldste tenåringene deltar i ett eller flere nettsamfunn hver dag
• Den sosiale weben dominerer i dag ungdoms mediebruk.

- Nettsamfunn representerer både demokratiske muligheter og utfordringer som vi ikke kan ignorere. Skal vi kommunisere med ungdom og unge voksne må vi forstå og komme delingskulturen som preger nettsamfunn i møte, sier Grande Røys.

I den foreløpige rapporten fra Universitetet i Oslo, poengteres det at statlige virksomheter bør ta nye nettfenomener på alvor. Rapporten anbefaler at offentlige virksomheter legger bedre til rette for at informasjon på offentlige nettsider skal kunne deles av andre.